Høsten er her.
For mange betyr det at hverdagen går veldig raskt. Jobb, skole, aktiviteter, avtaler og alt som hele tiden skal organiseres og huskes. Og det tempoet mange av oss holder tærer hardt på kreftene. Vi holder det oppe, selv om resten av naturen rundt oss nå gjør seg klar for å gå i dvale.
Vi kan kanskje også ha behov for å ta mer vare på oss selv i denne tiden. Hvile mer. Spise bedre. Være ute i frisk luft. Men selv om vi vet hva som kan være bra for oss er det vanskelig å få det ivaretatt. Barn, partner, familie og jobb stiller langt foran oss i køen. Mange av oss er også bedre trent i å se og ivareta andres behov, fremfor våre egne. Når blikket vendes mot oss selv, oppstår ofte en egen dynamikk. Det dukker kanskje opp en indre stemme som sier at det er da ikke noe synd på deg, at du er tross alt ikke så viktig, eller at nå må du bare ta deg sammen.
Og denne stemmen oppstår ikke tilfeldig. I et tilknytningsperspektiv lærer vi av hvordan våre egne behov er blitt møtt – eller ikke møtt – tidlig i livet. Mange har måttet lære seg å nedprioritere, tilpasse eller dempe egne behov for å få kjenne på tilhørighet og aksept hjemme. Disse erfaringene setter seg dypt i oss og danner grunnlaget for hvordan vi senere forholder oss til oss selv. Så når livet skjer oss, da, og vi ikke rekker alt, gjør feil eller ikke fikser det sånn som vi hadde håpet – møtes vi av vår indre kritiske stemme. Som har flyttet inn dit for å holde oss på plass. Selv om kritikk jo er det siste vi trenger når ting går skeis, og vi heller hadde hatt godt av litt vennlighet og forståelse.
Selvomsorg er ikke bare viktig i relasjonen til oss selv. Den er også viktig sammen med andre. Som forelder, for eksempel, kan det være veldig utfordrende å finne plass til egne behov. Det er alltid noen som trenger noe fra oss. Og vi strekker oss som regel langt for å møte de behovene, og havner da gjerne et godt stykke unna våre egne. I dette blir vi selv rollemodeller. Og barn kunne vel faktisk trenge noen foreldre som tar vare på dem, men som også tar vare på seg selv? Forbilder som viser omsorg både utover og innover.
Så høsten kan være en anledning til å kjenne litt etter hva du har behov for – og faktisk øve deg i å gi deg selv litt mer det du du trenger. Både av hensyn til deg selv, og også de rundt deg. Men hvis det blir vanskelig for deg å kjenne på behovene dine, og å møte dem, kan det være et mønster her som kanskje er verdt å utforske litt nærmere?